Hatch 2022

Agder Kunstsenter har gleden av å invitere til utstillingen HATCH 2022

Åpningstale ved Irene Ikdal, rådgiver for det visuelle kunstfeltet ved Agder Fylkeskommune.

Årets nyutdannede kunstnere fra Agder er:
Karen Pettersen, Simon Fredland, Tim Høibjerg, Stian Jacobsen og Adin Music.


Åpningstale, HATCH 2022
Agder kunstsenter
Lørdag 15. oktober, kl. 13:00

Introduksjon

Utstillingen Hatch 2022 presenterer arbeider av fem unge kunstnere fra Kristiansand som nylig har fullført sin master eller bachelorgrad ved en av landets kunstinstitusjoner. Agder mangler dessverre et kunstakademi slik at profesjonelle kunstnere må ta sin utdannelse utenfor regionen. Formålet med utstillingen er å gi nyutdannede kunstnere plass og mulighet til å vise arbeidene sine på hjemmebane. Det er dermed fristende å ønske kunstnerne velkommen hjem!

Begrepet Hatch er betegnende. Verbet «hatch» på norsk betyr jo «å klekke»- men alle har kommet seg godt ut av redet, hvor de allerede beveger seg på en spennende reise som styrker en kunstnerisk og lovende karriere.  Utklekkingen av kunstnere fra Sørlandet er et kjærkomment bidrag for hele regionen.

Hatch 2022 viser først og fremst skulpturelle verk med subtile variasjoner i form, materiale og innhold. Fellesnevneren må sies å være materialets bevegelse eller endring på ett eller flere fysiske og digitale plan. Temaer som transformasjon, digital teknologi og økosystem, i en spesiell tid preget av usikkerhet og konflikter, står i en særstilling.

Årets Hatch utstilling viser følgende fem kunstnere: Simon Fredland, Tim Høibjerg, Stian Jacobsen, Adin Mušić og Karen Pettersen.

Jeg ønsker å gi en kort presentasjon av hver kunstner:

Simon Fredland fullførte sin Bachelor ved Kunstakademiet i Trondheim og tok en videreutdannelse i 3D design og spillteknologi på Noroff.

Tittelen i video- animasjonen Impasto henviser til en teknikk hvor malingen smøres på i tykke lag. Her fører Simon et fotografert oljemaleri inn i digitale 3D prosesser. Impasto gir oss forbindelser til repeterende bølger i bevegelser som forsterkes av lydsporet laget av Aksel Langum Øien.

Maleriet Inkubasjon viser derimot et motiv som tar utgangspunkt i en 3D-modell hvor Simon heller en såkalt data-simulert «maling» over en skulptur i fosterstilling. Verket passer godt til denne utstillingen i og med at tittelen kommer fra det latinske ordet incubare som betyr «å ligge på» eller «ruge ut».

Med bakgrunn i utdannelsen er det ingen tilfeldighet at kombinasjonen mellom tradisjonell kunst og digital 3D teknologi har en sentral posisjon i Simons kunstnerskap. De flytende overgangene mellom oljemaleri, skulptur og digital kunst danner et helhetlig inntrykk hvor han fjerner grensene mellom de ulike teknikkene.

Tim Høibjerg ble uteksaminert med en Master ved den Kongelige Kunsthøgskolen i Stockholm i fjor.

Han er representert med videoverket Duke Raven Waves som henter inspirasjon fra den onde Duchess Ravenwaves i tegneserien Lady Lovely Locks and the pixietails fra 1980-tallet. Pixietails er eventyrlignende skapninger som hjelper Lady Lovely Locks når hun har problemer.

Ved å referere til populærkultur, nostalgiske minner og kunsthistorie forsøker Tim å fordype seg i forholdet mellom det gode og det onde. Den frastøtende, vonde og angstfylte stemningen i videoen retter oppmerksomheten på hvordan den teknologiske dominansen er satt i system. Barndommens godmodige og enkle fortellinger både forfølger og forsvinner i voksen alder. En lengsel etter transformasjon oppstår på samme tid som man prøver å motstå enhver form for endring.

Stian Jacobsen fullførte en Bachelorgrad ved Kunsthøgskolen i Oslo og Det Kongelige Danske Kunstakademi. Stian jobber hovedsakelig med tekstilbaserte arbeider.

Installasjonen Gut Feeling gir ikke overraskende referanser til magefølelsen. Her utforsker han hvordan levende mikroorganismer påvirker kroppen. I flere skulpturer anvender han mycelium. Mycelium er røttene til sopp. Sopper absorberer næringsstoffer som gjennom mycelet bryter ned organisk materiale som blant annet kunstnerens eget hår, underbukser, råull eller hemp. Ett av arbeidene viser teksten til sangen Gut Feeling av det amerikanske punk-rock bandet DEVO.  Vi kommuniserer og opplever våre omgivelser gjennom kroppen, og derfor blir den en viktig del av vår identitet.

Adin Mušić er utdannet med en Bachelor fra Kunsthøgskolen i Oslo (2022) og begynte på sin Master i år.

I skulpturen In Memory of the last signal tar han, i sine digitale vev, utgangspunkt i en knust skjerm. De digitale vevene henger over gamle TV- antenner. Skulpturen er en fysisk fremstilling av historiske erindringer, samtidig som det representerer utviklingen av digital teknologi på godt og vondt. Adin undersøker den menneskelige eksistens vår digitale tidsperiode. Teknologien monteres i et historisk, samtidig og fremtidsrettet perspektiv som endrer vår måte å oppleve verden på.

 
Karen Pettersen er utdannet med Master ved Kunsthøgskolen i Oslo (2022) innen materialbasert kunst. Hun arbeider med collage, fotografi og skulptur.  Tematikken omhandler spennet mellom menneskelig og geologisk tid, hukommelse og nedbrytning.

Karen undersøker ulike objekter som hun finner i lys av den geologiske betegnelsen antropocen. Antropocen (menneskets tidsalder) er navnet på tidsepoken hvor mennesket er blitt den største påvirkningskraften i naturen. Det betyr at vi preger miljøet i den grad at det avsettes tydelige geologiske spor. Av de viktigste miljøendringene som får konsekvenser er utryddelse av biologisk mangfold, forurensning og klimaendringer.

Objektene i vegginstallasjonen Etterbilde består av smeltet sølv. Gjenstandene (Speil/ børste) er hentet fra en brann fra familiens eiendom.  Skulpturen Parallell (trolig et stort gummiteppet) er også et fysisk spor som gir stadig nye mentale bilder. Disse tankebildene kan befinne seg på andre områder som stiller spørsmål om økologi og verdier i samfunnet.

 
Sluttord

Verdens Helseorganisasjon slår fast at kunst spiller en betydelig rolle for vår mentale helse, både som tilskuer og deltaker. Kulturopplevelser gir riktignok bedre livskvalitet, men jeg mener at det er viktig å unngå at kunsten blir brukt som instrumentelle virkemidler i fagområder som snarere vedrører helsevesenet.

Utstillingen gir oss tilsynelatende en etterlengtet følelse av et poetisk pusterom i en   konfliktfylt tid. Vi finner ro og trygghet i ufarlige gjenstander av tekstil, vakre visuelle objekter og harmoniske farger, men bak skjønnhetens overflate ligger alvorlige og seriøse undertoner om verden og sivilisasjonens sårbarhet.

Jeg vil til slutt rette en stor takk til Agder kunstsenter, spesielt til Agnes og Christina og kunstnerne for en fantastisk fin og tankevekkende utstilling! Vi er veldig stolte av at vi mottar og ser kunst av høy kvalitet. Kunstverk som har betydning, skaper også gode forventninger som gir oss de største gledene og minneverdige øyeblikk.

Da gjenstår det for meg å erklære utstillingen Hatch 2022 offisielt for åpent.


Irene Ikdal

Rådgiver – kultur
Agder fylkeskommune