«Nået kan være så intenst, det kan blinke så skarpt i ansiktet ditt at det blender deg og gjør det vanskelig å se.»

Et møte med døden kan skjerpe våre sanser, samtidig som det viser hvor umulig det er å være helt til stede. Klara Sofie Ludvigsens Neon notid ble til som en respons på kunstnerens egen opplevelse med personlig tap og med frustrasjonen hun følte over aldri å kunne oppfatte hele bildet fullt ut. Det er imidlertid ikke en følelse av resignasjon Ludvigsen formidler, men heller en visuell og sanselig opplevelse som tar utgangspunkt i fravær, skjørhet og flyktig tilstedeværelse. Hun unngår også å sette opp verkene som en fastspikret fortelling, men inviterer heller tilskuerne inn i en levende, om enn fragmentert, tilstand av nærvær.

Sentralt i utstillingen er analoge bilder i stort format. Ludvigsens prosess er både presis og utforskende: Samtidig som hun sverger til tradisjonelle fototeknikker, ser hun på mørkerommet som et sted for improvisasjon, lek og kontrollerte forstyrrelser. Hun jobber intuitivt, legger motiver lagvis, klipper i negativer og gir så fotografiets kjemiske, optiske og prosessuelle kvaliteter fritt spillerom. Ved å gi avkall på fotokunstens tradisjonelle kontroll skaper hun på denne måten bevisst uorden og gir plass til overraskelser.

Dette grepet kan også ses i det fysiske utstillingsrommet, der fotografiske mørkeromskopier kombineres med glasselementer som hviler oppå bildene for å bryte og tilsløre motivene, og tilføre farge. Glasselementene utfordrer dermed tilskuerens tilvante måte å se på. Bildene er ikke lenger umiddelbare eller lett konsumerbare, men heller noe som krever tid, oppmerksomhet og kroppslig engasjement. Det gjør at hele sanseopplevelsen går litt saktere og gjenspeiler kunstnerens egen prosess.

Utstillingen setter også fokus på fotografiets fysiske natur. Negativcollagene og de eksperimentelle forstørrelsene minner tilskueren om mediets stofflighet. Fotografi involverer lys, papir og kjemiske prosesser, og har evnen til å engasjere kroppen like mye som øyet. De utstilte verkene inviterer både til kroppslig tilstedeværelse og indre refleksjon.

Neon notid er i siste instans en utstilling som utfordrer det enkle og forsonte. Den forstyrrer både fotografiet, oppfattelsen vår og den likefremme måten en tilskuer vanligvis betrakter et bilde på. Likevel ligger det i denne forstyrrelsen en invitasjon til å dvele ved følelsen av å ikke vite, og til å møte verden, og ens eget liv, på måter som er underfundige, sanselige og høyst menneskelige.

– Heather Jones