OBJECTS OF COMFORTABLE CONTEMPLATION

VELKOMMEN TIL ÅPNING

LØRDAG 25. MAI KL. 14.00.

Utstillingsperiode: 25. mai – 30. juni.

Vi er glade for å kunne presentere separatutstillingen

Objects of comfortable contemplation

av Terje Abusdal.

Terje Abusdal er billedkunstner med MFA (Master of fine arts) fra KMD Kunstakademiet i Bergen, men har også bakgrunn fra Danmarks Medie- og Journalisthøyskole i Aarhus. Terje sitt kunstnerskap har lenge hatt fotografiet som uttrykksform, men han har de siste årene også begynt å eksperimentere med lyd. Han er spesielt opptatt av spenningsfeltet som skapes når lydverk går i dialog med fotografiske verk.

Arbeidene til Terje tar ofte utgangspunkt i historiene som har formet oss som mennesker og samfunn. Han er interessert i gråsonen mellom dokumentar- og kunstfotografi – og da særlig omkring problemstillinger knyttet til såkalt «concerned photography» og estetisering av lidelse. Fotobøker som en selvstendig kunstform er en viktig del av praksisen hans. I tillegg til flere utstillinger nasjonalt og internasjonalt, har Terje gitt ut tre bøker på forlag. Den siste utgivelsen «Hope Blinds Reason» ble kåret til Årets vakreste bok i 2020.

Objects of comfortable contemplation er avslutningen på et femårig prosjekt med reiser gjennom Europa og Balkan. Utstillingen på Kunstpunkt Lista presenterer et utvalg på tolv fotografier fra det omfattende materialet, samt en stor romlig lydinstallasjon. Opptakene ble gjort med hydrofon på feriestranden Fenerburnu i Tyrkia, stedet hvor treårige Alan Kurdi ble funnet druknet i 2015. Nilufer Demirs ikoniske pressebilde av den syriske gutten

har på mange vis blitt selve symbolet på det som ofte refereres til som den europeiske migrasjonskrisen. Terje dro dit syv år etter hendelsen for å se om det fantes spor etter hva som hadde skjedd. Han ville se omgivelsene, fordi en bisetning i avisartikkelen der han først så fotografiet, hadde fulgt ham som en skygge:

Liket hans ble funnet skylt i land ikke langt fra et strandhotell.

Utstillingen er støttet av Kulturrådet, Fond for lyd og bilde og Regionale prosjektmidler fra Kunstsentrene i Norge.

DET ER NOE SOM DIRRER – Utstillingstekst av Mirjam Kristensen

Det er noe foran deg, noe som beveger seg eller beveger deg, du er ikke sikker. Fotografiet kan synes så skarpt, så presist, som om det skjærer fram en virkelighet og holder den fast. Men det er noe som dirrer mellom deg og bildet. Er det i lufta? Eller er det en synsforstyrrelse, en speiling, en følelse som plutselig inntar deg?

Du ser et glass vann med en rød reguleringsplate i, en hest som er vendt bort fra deg. Et stykke plast omslutter nærmest en strandvekst, en hvit plaststol av den typen som er vanlig å se på en fortauskafé i Midtøsten ses gjennom ruglete glass. En voldsom lyd tiltar. En kvinne har en t-skjorte over hodet, skjuler ansiktet. Det er noe kjent med gjenstandene, men de har trukket seg ensomt tilbake fra fortellinga, hver for seg.

Det oppstår en usikkerhet rundt fotografiet, en tvil. Den faste troen er borte. Det du ser kan være noe du har drømt. Fortellinga har gått i stykker. Er det virkelig?

Terje Abusdals motiver kan virke enkle, isolert sett. Men bilder satt sammen og sett sammen forteller en historie, skaper plutselig rom mellom bildene, mellom bildet og betrakteren. Hvem er det som forteller en historie her?

Kunstnerens bestefar dro i løpet av femten år som enkemann til tjuefem ulike land. Bilder fra disse feriereisene har inspirert Abusdal til en fotografisk dialog med bestefaren. Men Europa er et annet sted enn da han reiste rundt på 1980-tallet, da jernteppet falt og optimismen rådet. Tjuefem år senere var europeiske grenser stengt for flyktninger og overfylte småbåter ble liggende og drive i den samme sjøen som norske badeturister besøker. Det er smertefullt å oppdage at man lever parallelle liv i den samme virkeligheten, hvor noen ikke får komme i land på den stranda hvor andre ligger og soler seg. Terje Abusdals motiver kan virke som de er hentet fra et vakuum som har oppstått mellom bestefarens og hans egen tids historier. Forbindelsene mangler.

Bilder finnes i to versjoner, det du ser og det du husker at du har sett. Gjengivelsen i ettertid fins i flere lag. Det du husker av motivet kan blande seg med det du tenkte og følte da du så bildet, med noe noen sa til deg, med teksten som sto under bildet da det sto på trykk i avisen. Du husker det som ble sagt da du bladde i albumet, og det som ikke ble sagt, alle fortellingene som ligger utenfor motivet. Alt som bildet bare er en begynnelse på, eller kanskje en slutt, fortellinger om noen liv som ble og noen liv som aldri ble, og drømmer som aldri skulle drømmes.