Kamilla Langeland

Agder Kunstsenter har gleden av å invitere til åpning av soloutstillingen

Rewiring – mind, matter, and meaning av  Kamilla Langeland.

Lørdag 10. september kl 13.

Kamilla Langeland
Rewiring – mind, matter, and meaning

Kamilla Langelands kunst inviterer sjelden til opplagte tolkninger. Snarere er hennes installasjoner og sammenstillinger av skulptur og fotografi å forstå som åpne komposisjoner der materialer, teknikker og produksjonsprosessen danner metaforer for en psykologisk og eksistensiell verdensanskuelse. Verkene i utstillingen Rewiring – mind, matter, and meaning på Agder Kunstsenter kan slik umiddelbart synes utilgjengelige og lukket. I likhet med kunstnerens tidligere produksjon antyder de likevel både konkrete og mer abstrakte sammenhenger mellom universelle og kroppslige fenomener og krefter.

En serie skulpturer laget av stålstenger og ståltråd danner organiske, skulpturelle «streker» i gallerirommet. Stengene og tråden er stedvis koblet sammen gjennom løkker og sveisede skjøter, eller de henger i hop via magneter. Disse magnetene trekker til seg bittesmå meteoritter med høyt innhold av jern, noe som danner små forhøyninger og «nupper» over stålet. I tillegg er ståltråden enkelte steder tilsatt bivoks; skulpturene er laget utendørs og voksen har slik virket som feste for frøull fra geitrams som svevde i luften underveis i arbeidet. Magneter og jernfilspon har vært materiale også for fotografiene, såkalte «lumen print». Printene er eksponert under solen med innslag av planter og trykk med fotokjemi; resultatet er atmosfæriske bilder der sporene etter plantene og jernsponet lager forsiktige virvler og dotter som kan minne om romteleskopenes avbildning av stjernestøv og fjerne galakser.

«Entanglement» er et begrep Langeland selv foreslår som en nøkkel til å forstå Rewiring – mind, matter, and meaning. På norsk blir det noe sånt som «sammenfiltring» og begrepet brukes som regel i sammenheng med kvanteteori – «kvantesammenfiltring» betyr at flere objekter eller partikler beskrives som en helhet selv om de flyttes til ulike steder i rommet; at partikler og det tomme rom er samhørige og sammenfiltret. Langeland knytter kvantemekanikken sammen med nevroplastisitet og nevrologiske koblinger som kan oppstå i hjernen gjennom bevisste handlinger. Skulpturenes løkker og slynger kan slik forstås både som konkrete nervetråder og i videre forstand som tankebaner, som ikke-lineære og intuitive resonnementer som søker å se koblinger og sammenhenger hvor det ikke er åpenbart at slike finnes. De små innslagene av frøull langs stålet representerer her slike nerveimpulser og celler, samtidig som meteorittene i bokstavelig forstand knytter forbindelser til verdensrommet og universets materie.

Utstillingens eneste tradisjonelt figurative innslag, en voksavstøpning av en nese, synes umiddelbart som et fremmedelement i Langelands abstraksjoner. Ikke desto mindre er det et element sentralt for helheten slik nesen blir stedfortreder for pusten og kroppen, og åndedrettets betydning for bevisstheten. I videre forstand kan man knytte også vår inn- og utånding til det store universets mysterium slik det ekspanderer, og ifølge enkelte teorier i kosmologien også en gang vil implodere – og muligens skapes på nytt, i en evig kosmisk syklus.

-Tekst av Arve Rød

Kamilla Langeland bor og jobber i Gjerstad, Norge. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Hennes siste separatutstillinger er Phototropism (Bending Towards the Light) ved MELK, Oslo (2020), Stories of the Mind (Transitioning Into Uncertainty) på Entrée, Bergen (2019) og The Garden We Share at NoPlace, Oslo (2018). Inkludert i gruppeutstillinger ved Edvard-Munch-Haus, Warnemünde, Tyskland (2020), Cavalo Galeria, Rio de Janeiro, Brasil (2020), DNB-stipendutstillingen ved Oslo Kunstforening (2019) og ved OSL Contemporary, Oslo (2019).

Utstillingen er støttet av Norsk Kulturfond, Fond for lyd og bilde, og Billedkunstnernes Vederlagsfond