UTSTILLING: REVERIES
Agder Kunstsenter har gleden av å invitere til utstillingen
REVERIES
Utstillingsperiode: 11. september – 3. oktober 2021
REVERIES
En post-klassisk installasjon av Nicholas Sillitoe, Sebastian Grüchot og Ola Røyseland.
Drømmer på høylys dag
Utstillingen Reveries inviterer oss inn i våre egne dagdrømmer. Gjennom sanselig musikk og film oppmuntres publikum til å lete frem egne følelser rundt melankolske temaer med undertoner av håp.
– Konseptet Reveries betyr musikk for dagdrømmer. Selve sjelen i denne utstillingen er musikken, filmene og hva som skjer med publikum når de opplever dette, sier kunstner, komponist og musikkprodusent Nicholas Sillitoe.
I samarbeid med fiolinist Sebastian Grüchot og filmskaper Ola Røyseland har han skapt Reveries. Utstillingen består av et knippe filmer med egenkomponert musikk, samt flere lydeffekter og objekter som skal stimulere sanser, tanker og dagdrømmer.
Sunne dagdrømmer. Ifølge Store norske leksikon er dagdrømmer fantasivirksomhet i våken tilstand. «Personens oppmerksomhet overfor den ytre situasjonen reduseres til fordel for økt, av og til altoppslukende oppmerksomhet mot egne tanker og følelser.» På forskning.no kan man lese at dagdrømmer er sunt for oss, men at vi blir dårligere til det jo eldre vi blir. Heldigvis kan evnen til å dagdrømme trenes opp, ifølge forskere fra USA. Utstillingen Reveries serverer ikke publikum følelser med teskje, men inviterer oss til å komme i kontakt med våre egne tanker og følelser, eller dagdrømmer om du vil.
– Filmene vi viser bærer sterke temaer som melankoli, lengsel, tap, sorg og depresjon, men det hele er gjort på en delikat måte. Vi prøver ikke å gjøre folk deprimerte, det ligger også et håp under de tunge temaene. Mens en god del tradisjonell filmmusikk gjerne forteller folk hva de skal føle, har vi gjort det hele mer åpent og håpefullt. Vi ville skape et fredfullt sted hvor man føler en varme i ensomheten og redselen. Et sted hvor man kan puste og akseptere følelsene sine, sier Sillitoe.
Unik prosess. Sillitoe beskriver samarbeidet mellom de tre som noe helt eget, en prosess hvor få ord var nødvendig.
– Jeg begynte med å skissere hvordan jeg ville gjøre dette prosjektet, og bygde deretter på ved å improvisere over mine pianotemaer sammen med Sebastian på fiolin. Det er nydelig å samarbeide med en musiker som automatisk skjønner hvor jeg vil, uten at jeg trenger å forklare det med ord. Jeg opplevde noe av det samme med Ola som lagde filmene til musikken, han forstod hva vi prøvde å gjøre. Vi tre opplevde en slags kunstnerisk telepati under arbeidet med Reveries, sier Sillitoe.
Også andre involverte får skryt av den anerkjente musikkprodusenten. Filmskaper Røyseland er fagansvarlig for Filmverkstedet i Samsen kulturhus, et tilbud for unge som vil lære å lage film. Flere av disse ungdommene er med som skuespillere eller crewmedlemmer.
– Det var fantastisk gøy å gi dem mulighet til å være en del av et ambisiøst prosjekt med kunstnerisk integritet. De var ikke stive skuespillere, bare seg selv, og de gjorde en perfekt jobb. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd, sier Sillitoe.
Trioen håper å nå de unge, også som publikummere.
– Mange av følelsene som skildres i filmene er ting som først dukker opp i tenårene, når vi er fulle av hormoner og store spørsmål. Ensomhet og angst, drømmer og ambisjoner, vennskap og seksualitet. Jeg prøvde å innlemme dette i musikken og Ola tok det et hakk videre. Jeg håper de unge vil relatere seg til dette, sier Sillitoe.
Musikalsk familie. Flere av familiemedlemmene til Sillitoe og Røyseland er med som skuespillere, blant annet Sillitoes sønn Florian Almedal Sillitoe, som er guttesopran, og solist i filmen Sanctus.Filmen er en av flere som kan oppleves i utstillingen.
– Han har sunget sopran i flere år, og jeg merket at det var like før han ville komme i stemmeskiftet. Jeg måtte dokumentere stemmen før det var for sent.
Sillitoe, som selv var en suksessfull guttesopran som liten, skrev musikken til Sanctus spesielt for sin sønn.
– Vi rakk akkurat å spille det inn, vi snakker uker før han kom i stemmeskiftet, sier Sillitoe, og legger til:
– I dag er Florian en dyktig tenor, og han fortsetter å synge klassisk, men dette var siste mulighet for ham til å nå de høyeste tonene.
Også datteren Stella Marie Sillitoe er med som skuespiller i Reveries. Sillitoe har også gjort mange musikalske samarbeid med sin kone Anne Marie Almedal opp gjennom årene.
– Hele familien vår er dypt inne i film og musikk, vi lever og puster dette, sier han.
Skryter av Sørlandet. Alt ved Reveries er hentet lokalt, både folk og lokasjoner. Sillitoe har mange gode ord å dele om kunst- og kulturlivet her.
– Jeg har alltid vært positiv til å leve og jobbe i Kristiansand. Det er et privilegium å ha tilgang på så mange gode musikere og samarbeidspartnere i en by med sterke ambisjoner. Sebastian har spilt fiolin på alle mine produksjoner de siste 12 årene. Vi er bortskjemte med muligheter her, enten det gjelder musikkutdannelse ved UiA eller prosjekter tilknyttet Sørnorsk filmsenter, som har støttet Reveries. Uten dem hadde ikke dette prosjektet vært realisert, sier han.
Mens Sillitoe vanligvis får et manus med bilder han skal male med musikk, ble det denne gangen filmskaper Ola som fikk male levende bilder til musikken. En omvendt prosess hvor musikken var selve manuset. Det er ikke bare studioskapt musikk du hører i Reveries, Sillitoe er opptatt av naturlydene rundt oss – og alt som bryter med dem.
– Vi fyller utstillingsrommet med lyder fra stedene hvor vi skapte Reveries. Når man ser filmene har man hodetelefoner på. Ellers er rommet fylt med naturlyder som vind i trærne eller føtter på kram snø, sier han, og legger til:
– Jeg kan ikke noe for det, men jeg liker de stygge lydene også, de som ødelegger de vakre naturlydene. Kontrasten når lyden av vind og natur blir ødelagt av industrielle lyder er interessant og inspirerer meg.
Sillitoe forteller at Reveries er tenkt som en full sanselig opplevelse, med lyd, bilder og teksturer. Ifølge ham kan man gjerne lukke øynene et øyeblikk og bare lytte, føle seg alene i rommet.
– Jeg liker tanken på at publikum er en del av utstillingen. Det er ingen regler for hva man kan eller bør gjøre. Gå inn, vær ett med deg selv og kjenn på hvilke følelser som måtte komme.
Tekst: Mai Linn Tronstad
Om kunstnerne:
Nicholas Sillitoe (F. 1971) er en komponist og musikkprodusent som opererer mellom post-klassiske, elektroniske og folkemusikk-sjangre. Han er opprinnelig fra London, men bor og arbeider i Kristiansand. I 2015 vant han Amandaprisen for beste filmmusikk med filmen Dirk Ohm – Illusjonisten som forsvant. Han har komponert musikk til TV-seriene Okkupert, Torpedo og mange andre serier, filmer og internasjonale reklamefilmer. Sillitoe er kjent for sine innovative elektronika-produksjoner under artistnavnet Illumination & Chilluminati. Han har tidligere reist verden rundt som DJ og merkeambassadør for Café del Mar. Som barn var Sillitoe en suksessfull barnesopran som reiste rundt i verden med English National Opera & The Royal Opera House. I dag fokuserer Sillitoe på musikk til filmatiske prosjekter.
Sebastian Grüchot (f. 1979) har spilt fiolin siden han var seks år. Han er opprinnelig fra Bydgoszcz i Polen, men bor og arbeider i dag i Kristiansand. Grüchot har bidratt med sitt fiolinspill i grupper som Django Reinhardt-inspirerte Gruchot/Krumins, Red Eye of Mintaka og bandet Nutopia, som henter inspirasjonen fra afrikanske rytmer, sigøynerjazz og arabiske elementer. Grüchot har utdannelse innen både klassisk musikk (mastergrad ved Music Academy i Bydgoszcz) og rytmisk musikk (mastergrad ved Universitet i Agder). Han har bidratt til en rekke plateinnspillinger og har spilt konserter verden rundt.
Ola Røyseland (f. 1983) opparbeidet seg tidlig en interesse for morsom, eventyrlig underholdning. Han er filmskaper og fagansvarlig for Filmverkstedet ved Samsen kulturhus, et tilbud for unge som vil lære å lage film. Han er innehaver av Røyseland Fiction Company og arbeider blant annet med manus, regi, filming og klipping. Røyseland dro til New Zealand for å studere grunnet sin interesse for Lord of the Rings. Den hjemvendte sørlendingen bor og arbeider i dag i Kristiansand. Røyseland står bak en rekke kortfilmer som Reverse Weddings, The Monster from the Deep! og Among Thieves, samt TV-serien Constitutionens Voktere.
Picture credit: Silje M. Sigurdsen