Temple of Inclusion

På lørdag dro vi, Ole (7 år) og mamma (41 år) til byen for å besøke Temple of Inclusion. Det var en slags liten festival, med skulpturer, dans, musikk, teater og mye forskjellig rart som skjedde.

På torget sto det 7 byggverk; ett stort tårn i midten og 6 små hus eller hytter rundt. En hytte så ut som en drage. Inni et annet var en hel verden, en borg med en drage og mennesker som løp. Dette var rart og kult, mente Ole.

Så kom bandet Canta Libre. De spiller live, sa mamma. Hva er det da? spurte Ole og så måtte mamma forklare. Men sanger på spansk var ikke noe for gutter på 7 år, så nå var det tid for en is.

Det neste vi fikk med oss var noen musikere fra Kristiansand Symfoniorkester. Jeg tror de spiller musikk fra Peter og Ulven, mente Ole, men det hadde ikke mamma noe peiling på. Men Ole hadde hørt det før, han! På kulturskolen, faktisk!

Så møtte vi Mike Stokka-Troxel, sjefen for hele denne festivalen og alt som skjedde der. Mike hadde flott skjegg og var veldig blid. Han sa til mamma at Ole måtte få masse is og brus. Så da gikk vi til en foodtruck på torget og spiste pannekaker med Nutella. Terningkast 6, mente Ole! Det er fint å spise på torget, bare man passer seg for de frekke måkene.

Når vi kom tilbake var det en sjonglør fra Sirkus Arnardo med speilbiter sydd fast til klærne der. Han sjonglerte flott. Dette var veldig bra greier, mente Ole. Så var det diktopplesning. Det var et dikt om huldra, huldrer visste ikke Ole hva var, så det ble en lang prat om huldrer.

Så kom det beste med hele dagen. Det ble satt utover en masse instrumenter og alle som ville fikk lov å spille på dem. Alle spilte sammen etter et fargekodesystem hvor man slo på noen tangenter som var merka med rødt eller blått. Det var en musikkprofessor der, han het Tony og han dirigerte. Så alle spilte sammen og det lød veldig fint!

Tilslutt var det et lite teaterstykke om en sjørøver som hadde vært på tokt og fylt ei hel skattekiste. Når skuta ble beskutt og gikk ned ville han ikke gi slipp på skatten sin. Han fulgte med ned til bunns, der ble han og passet på gullet mot fisk og maneter, han skjøt på dem med en kanon som sprutet såpebobler. Så møtte han en syngende blåmanet og han fikk en venn. Tilslutt forlot han gullet for selv å bli en blåmanet og for å svømme i de syv hav. Dette var morsomt og veldig tøysete, syntes Ole.

Sånn fortsatte denne dagen på torget, her skjedde det noe hele tida! Vi hadde det veldig fint og fikk mye å prate om underveis; huldrer, livemusikk og måker. Men tilslutt måtte vi gå hjem og spise middag. Alt i alt var dette ifølge Ole; rart og gøy. Og veldig gode pannekaker!

Les også anmeldelsen hos Fædrelandsvennen https://www.fvn.no/kultur/i/ppPrGj/barnas-kunstkritikere-slik-opplevde-ole-7-temple-of-inclusion