KUNSTPUNKT LISTA har gleden av å invitere til åpningen av separatutstillingen:

Vi har fått en sjanse til å igjen oppdage noe vesentlig som har blitt oversett eller gått tapt

av André Tribbensee

Utstillingsåpning: lørdag 10. september kl.14.00.

Åpningsord av Erlend H. Larsen og André Tribbensee

Utstillingsperiode: 10. september – 16.oktober.
Åpningstider: alle dager 12-16.

Om utstillingen:

André Tribbensee viser et omfattende utvalg av fotografier og en video installasjon. Bildene har sitt utspring i natur kontemplasjoner og film opptak opparbeidet i isolasjon i korona årene 2019-22. Arbeidene setter fokus på økologiske og personlige dimensjoner av denne tiden og kan sees som et tidsdokument fra denne perioden som vi alle var en del av.

André beskriver situasjonen i produksjons årene på følgende måte:

Mellom mars og mai måned har jeg ikke hatt fysiske møter med mennesker. Samfunnets aktivitet ble bremset til det nesten sto stille og en form for uforutsigbar ro senket seg over Kristiansand og Odderøya der jeg holdt til og befant meg isolert. Naturen, kvistene lyset og dyrelivet var det som i de stille månedene omga meg og som jeg dedikerte meg til. Dyrearter som for meg tidligere hadde vært usynlige dukket opp. Jeg filmet våren som nærmet seg, lyset, skogen og bevegelsene jeg oppdaget. Det handlet ikke om farge. Jeg bestemte meg for å filme naturen og alt jeg så fra nå av i svarthvit, for å studere hva denne reduksjon og avholdenhet ville gjøre med uttrykket.

Slik ble filmopptakene, foto og arbeidsmetoden metafor for situasjonen mange av oss opplevde under pandemien.Vi er fratatt noe, men har samtidig fått en sjanse til å igjen oppdage noe vesentlig som har blitt oversett eller gått tapt. Vi har fått tid til å betenke oss. Bevegelse, innhold og handling blir tydeligere når filmingen begrenses til svarthvit. Av samme grunn har filmskapere og fotografer gjennom tiden tatt samme valg. 

Opptakene har samtidig vært utgangspunkt for et eksperiment og samarbeid over lengre tid mellom Tribbensee med musikerne Simon Breyer og Kari Ingelsrud fra Kristiansand Symfoniorkester samt Elsebeth Lütcherath organist fra Kristiansand Domkirke. Pandemi situasjonen bidro her til å skape rom og tid til dette. I utstillingen vil vi også oppleve eksempler fra dette samarbeidet mellom visuell kunst og klassisk musikk gjennom et innsyn i tolknings eksperimentene Tribbensee og musikerne har gjennomført.

Prosjektet har mottatt støtte fra  Billedkunstnernes vederlagsfond, Kristiansand kommune og kulturrådet.

Om kunstneren:

Tribbensee er født og oppvokst i Hamburg, men bosatt og aktiv som kunstner i Agder regionen siden 2000, med verksted på Odderøy i Kristiansand. Han har utdanning innen visuell kunst fra kunsthøgskoler og akademier i Hamburg og Bergen på tidlig 90 tallet og innen Skapende Kuratorpraksis fra Kunst og Designhøgskolen i Bergen i nyere tid.

Tribbensee står som kunstner, initiativtaker, dokumentarfilm skaper, foredrags holder, mentor og lærer bak en lang rekke kunstproduksjoner, utstillinger, og prosjekter i inn og utlandet. Han har utviklet og igangsatt komplekse prosjekter som Temporary Academy og Det Parallelle Universitetet i Kristiansand, som det siden refereres til i fagmiljøer internasjonalt og han samarbeider og eksperimenterer per i dag på tvers av fag grenser med kunstnere og forskere fra ulike felt og disipliner.

http://tribbensee.blogspot.com/p/about.html

Gratis inngang.

Velkommen!

HABITAT 2022

Hva er menneskets største utfordring i dag? Hva kommer til å definere hele vårt livsgrundlag langt ut i fremtiden? Definere våre boliger, trafikk, handel, økonomi, konflikter, flyktningstrømme, våre bevegelser, erfaringsverden, tenkning og leveformer? Et av de viktigste svarene er den måten vi velger å leve og bo på, slik at jorden, vårt habitat, også kan (over)leve. Den erkjennelsen er utgangspunktet for HABITAT 2022. Utstillingen vender blikket mot våre tanker, følelser og sansninger av oss selv, som levende vesener, som bor blant andre levende vesener. Slik at vi (igjen) kan huske det grunnleggende vilkår, at vi er forbundet, ikke bare med andre mennesker, men med alt levende.

Klimakrisen

Kultur og natur eksisterer i en intim forbindelse, som vi lenge ikke har gitt nok oppmerksomhet og derfor heller ikke kunnet gi omsorg til. Det er bevegelsen vekk fra de sanselige erfaringene som i høy grad forklarer den måten vi oppfatter naturen på i dag: som noe annet og vesensforskjellig fra oss selv. Vi har skapt et samfunn, et språk og en måte å tenke på, som helt fortrenger muligheten for, at vi kan erfare, at noe kan forholde seg annerledes. Med klimakrisen ser vi at den natur, som vi så lenge har oppfattet som en ressurs for mennesket uten eget liv, reagerer på vår atferd.

Kollektiv følelse

Som den franske filosofen Bruno Latour har uttrykt det, er den største oppgaven for moderne klimatenkning å skape konseptuelle betingelser for at det moderne mennesket skal føle seg forankret og forstå den jordiske planetens begrensninger. Han mener at vi må skape en ny kollektiv følelse av være forbundet til jorden vi lever på, men uten å samtidig lukke os for verden rundt. Planeten er altfor liten og begrenset for globaliseringens klode, som har produsert tanken om en jord med uendelige ressurser. Men samtidig er den for stor og kompleks til å forbli innenfor de trange grensene til en hvilken som helst lokalitet, såsom en nasjon. Derfor mener han at vi må lære å feste os til den konkrete jordbunnen på den ene siden, men samtidig ha tilgang til den globale verden på den andre.

Hvordan kan vi skape nye forestillinger om forbundethet til jorden under os? Hvordan kan vi skape tanker om hjem som hverken lukker seg om seg selv eller reproduserer forestillingen om en globalisert klode med uendelige ressurser som bare venter på å bli utnyttet av mennesket? Latour skriver at vi først må skape alternative beskrivelser av jorden og våres forhold til den. Det kan kunsten hjelpe til med: den kan synliggjøre det usynlige, formulere det enda-ikke-formulerte, snakke til oss på et ikke-verbalt, romlig og sansende språk, som vi ikke kjenner enda… eller har glemt, at vi kjente. I kunsten er det en åpning inn til det erfaringsrommet, hvor vi konkret opplever, hvor vi kan erfare og sanse oss selv som natur. Kunsten kan få oss ‘ned på jorden’ igjen, få oss til å merke hvem vi er og hvor vi er, på en klode som henger sammen på så mange måter, som vi ikke enda er klar over.

Forståelsen av hjem

HABITAT 2022 forsøker å skape en grobunn for at vi igjen merker forbindelsen med vårt habitat og sansningen av oss selv som forbundet med resten av klodens vesener og vekster. Kunstnerne i utstillingen utforsker alle på hver deres måte nye sansninger av det vi kaller hjem. Et habitat er det sted som en art har hjemme, det sted hvor den føler sig mest tilpass. Men et habitat er ikke bare et fysisk sted, som automatisk skaper en følelse av å føle seg trygg og tilpass. ‘Habitus’, ens socialt forankrede vaner, er tett knyttet til habitat. Vaner og gjentatte handlinger, følelser og tanker på et spesifikt sted, skaper over lengere tid en tilknytning til dette sted, noe som på et tidspunkt kan skape følelsen av hjem. Dermed knyttes habitat og habitus sammen i utstillingens utforskning av en utvidet forståelse av hjem som inkluderer alt det ikke-menneskelige rundt os, som er del av naturen likesom vi selv er det.

Bærekraft

Utstillingen viser kunstverk av norske og danske kunstnere som på ulike måter behandler forestillinger av hva et habitat er på poetiske, meditative, kritiske, humoristiske og kroppslige måter. Utstillingen er den første i Agder Kunstsenters historie som setter søkelys på bærekraft i både materialbruk, produksjon og tematikk. Kunstnerne har blitt utfordret på å jobbe med materialer, og å legge til rette for arbeidsprosesser, som er bærekraftige.

HABITAT 2022 er delt opp i tre deler: en utstilling i galleriet på Agder Kunstsenter, en utendørs utstilling utenfor Kunstpunkt Lista midt i Listas unike natur, og performative verker i det offentlige rom i Kristiansand by.

Målet med HABITAT 2022 er å undersøke hvilke erfaringer, samtaler og forestillinger av habitat, av hjem, av å være forankret til en jord med begrensninger og tusenvis av ikke-menneskelige behov, som vi kan skape gjennom kunsten – ikke bare på et hvilket som helst sted, men akkurat her i Agder og akkurat nå.

Deltakende kunstnere:

Tora Balslev
Lisbeth Bank
Nina Björkendal
Hilde Aga Brun
Olaf Tønnesland Hodne
Robert Julian B. Hvistendal
Finn Adrian Jorkjen
Christina Leithe H.
Andreas Lian
Jon S. Lunde
Sandra Norrbin
Erik Pirolt
Anette Rosenberg

Kurator: Joachim Aagaard Friis

Utstillingen er støttet av;
KORO, Fritt ord, Agder Fylkeskommune og Fakultet for kunstfag, UiA.